vildelind

Da er utvekslingsåret over - og det er utvekslingsbloggen også. Takk for at dere har fulgt meg gjennom mine 10 måneder i England! Det har vært en av de beste opplevelsene i hele mitt liv.


Denne fikk jeg av søte Ida!

Nå henger det signerte Englandflagget mitt på veggen, og med det sier jeg takk for meg!

-Vilde x

HJEMME!

Oh my oh my, what to dooo!?

I morgen drar jeg. Fra alle menneskene jeg har blitt så glad i, fra stedet jeg har lært å kjenne. Jeg har hatt det så utrolig fint, jeg har opplevd så mye, fått så mange nye venner. På lørdag var det avskjedsfest for Elise og meg, og det var en av de beste kveldene jeg har hatt.






En herlig gjeng!


Nå pakker og pakker og pakker jeg, har rundt 50 kg... KA NU!?

Må bare få si at jeg gleder meg skikkelig til å se alle sammen igjen - det er bare det at akkurat nå har det blitt litt for mange avskjeder for en småmelankolsk jente!

See you soon, guuuys x

HERREGUUUD

Jeg orker ikke mer.


Alt går fint.


Mjaa, mulig det går...


HVA NÅ?????

Hallo!

I går dro jeg til Dalton for å sove over, og sa til Pete at jeg kom til å være hjemme for 'tea' - middag for dem som ikke husker det. Så ja, greit nok. Så til mårra'n idag ringte telefonen min, og jeg var som vanlig rimelig forvirra da jeg svarte.
'Hey Vilde, it's Pete.'
'Øøhhm, hey.'
'Blablabla'
'WHAT?? Do you have my tea ready?' sa jeg, som ikke skjønte noenting. Så tenkte jeg bare at herregud, nå er klokka etter fem, og jeg hadde planer for dagen.
'Vilde. It's Pete. DO YOU UNDERSTAND ME?' Haha, han veit åssen jeg er om morgenen. Klokka var bare 11, den.
'Ehm, yes?'
'Kathrin phoned from Sixth Form and said she wanted to see you ASAP'
AARRRGHH, jeg hadde planlagt å sove i alle fall litt lenger..

Så da dro jeg til college sammen med Sophie som skulle ha eksamen. Fikk med meg en plastikkopp med te og to kjeks, så det var i og for seg greit. Vel framme var det egentlig ikke noe spesielt Kathrin (kontaktlæreren min) ville, men hun hjalp meg å finne alle lærerne mine og fylle ut et Leaving Form, så da er det gjort! Har sagt adios til alle sammen, men må fortsatt tilbake for å si hejdå til viserektoren og gi henne et kort - for kort må man gi her borte. Men nå har jeg frie tøyler!

Etter at det var unnagjort dro jeg tilbake til Walney hvor jeg tok meg en blund ute i sola sammen med Pete. Våkna og tenkte at HVEM I ALL VERDEN VAR DET SOM TOK SOLA??? Men så hadde jeg bare sovet en stund, så jeg måtte forflytte meg. For et hardt liv, sier jeg bare. Og nå ramler det sokker ut av skapet.. Hint om at jeg burde starte å pakke, kanskje? For det er mitt mission for i kveld - pakkings.

Under en uke igjen!


Fordi de eneste bildene jeg har er av mitt nydelige selv.

JEG ER FERDIG MED COLLEGE I ENGLAND!
På mandag er det inn for et intervju, fylle ut leaving-forms og si takk og bye-bye til Barrow Sixth Form!


Hoodie må man jo ha!

15.35 i går avsluttet jeg siste eksamen - utrolig deilig følelse! Har fullført og (forhåpentligvis) bestått et fullt skoleår i England. Klapp på skuldra til Vilde.
Etter skolen tok jeg bussen til Dalton sammen med Sophie, hvor jeg ble over til idag. Sov kjempelenge og velfortjent, og da jeg kom tilbake til øya mi begynte jeg å rydde opp i saker og ting. Har nå pælma ut et monster av en haug med papirer.


Benytter også anledningen til å ha så morsom hårsveis som mulig.

Se, her har jeg klistra på meg sliten-men-jeg-halvsmiler-likevel-smilet mitt. Fikk ikke sove i natt, og da jeg endelig sovna så drømte jeg at mamma sendte meg på ferie til et eller annet fantasiland med fjell, stein, stein og mer stein + et gammelt hotell. Da jeg var på flyplassen skjønte jeg at oj, jeg hadde jo glemt passet mitt i England, men så hadde det seg selvfølgelig sånn at jeg kunne komme meg ut av landet uten pass, men ikke tilbake igjen. Så jeg sa til mamma at da kunne det jo være, for aleine til ingenmanns-land ville jeg jo ikke være, men det syntes min kjære mor var et fett, og plutselig satt jeg der, da. Ute i vinden ved siden av et monster av et fjell. Aleine.

Jah, nok om drømmene mine.. Sto opp og bussa meg avgårde til college for å rekke 9am Sociology Exam, som egentlig gikk ganske fint! Men det kan gå troll i ord, så jeg skal holde kjeft. Fikk spørsmål om Vocational Education, Group Interviews, Social Surveys, Marketisation og noe annet ræl jeg ikke kan huske akkurat nå. Etter eksamen var jeg sliten som ei gammal heks med brukket sopelime (altså veldig sliten) med en stadig økende hodepine, så i skrivende stund, 18.40 engelsk tid, har jeg fortsatt ikke åpna en bok for media-eksamen. Noe jeg egentlig bør gjøre noe med. Men arrgh, hodepine og søvnmangel! Har spist pannekaker, da (:

Prøvde også å farge håret mitt blondt idag (altså, mørkeblondt/honningblondt - kall det hva du vil), men det skulle ikke håret mitt ha noe av. Jeg gikk for en pakke med ei superpen dame med superpent smil og superblondt hår og håpa på at jeg skulle ende opp som en klone av henne. Det skjedde ikke. Neida, men poenget mitt er at jeg gikk for en skikkelig blondt variasjon fordi håret mitt liksom ikke vil bli lysere, så jeg må ha mange nyanser lysere for at håret ikke skal bli mørkere. Så denne gangen var jeg redd for at jeg skulle ende opp som platinablond. Og hva skjedde? INGENTING. Fikk litt lysere hår på den ene sida, og ellers en liten ginger-tone.

EDIT: Gir opp alt og legger meg. Har 3-4 timer å lese på i morgen. Kommer jeg till å angre? Sikkert. Skreiv jeg akkurat 'til' med to l'er? Ja. Hva betyr det? SØVN.

Sitter og leser og leser og leser og leser til eksamen.

Hjelp, det begynner å gå mot slutten! Bare litt over 2 uker igjen, og jeg veit nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Har begynt å drømme om hjemturen, samt tenke en god del på hele forlate England-greia. Og det er trist, jeg kan ikke nekte for det. Gjennom dette året har jeg fått meg en knallgod vennegjeng, herlige vertsforeldre, samt et forhold til stedet. Jeg har sett Barrow - tungt preget av det gamle arbeiderklassesamfunnet, jeg har sett det nydelige Lake District som omgir det hele. Naturen er uslåelig, det grønne landskapet, de smale landeveiene, de vakre sjøene. Jeg har kjent saltlukta fra havet rive i nesa tunge regnværsdager, jeg har hørt måkene skrike seg hese gjennom pipa, og jeg har blitt utrolig glad i det. Jeg har sunget Beatles sanger av full hals bare fordi det kjentes riktig å gjøre det i bandets hjemland. Jeg har besøkt engelske pub'er, en sterk del av kulturen her borte. Jeg har spist typiske nord-engelske måltider, og jeg har både smilt og rynka bryna over tradisjonene de har her borte. Jeg har lært at salongbord hører til i hjørner, at skoa ikke tas av ved ytterdøra, og at man ikke betaler med 50pund-sedler. Og heller ikke euro, for dens saks skyld.

Jeg befinner meg i Memory Lane, men oppholdet er ikke over ennå. Nå skal jeg nyte, nyte, nyte de siste ukene - men først må jeg bare bli ferdig med eksamen. Onsdag ettermiddag er jeg fri.

Mamma har vært på besøk!:D

På torsdag dro Sophie og Jack ned til Manchester Airport for å møte mamma, personlig måtte jeg nemlig sitte i en 150-minutters Engelsk-eksamen! Og hvordan gikk det, spør du? Det gikk ikke forferdelig, svarer jeg. Men det gikk faderimeg ikke bra heller.
Sophie dro videre til good, old Germany hvor hun skal 'live the high-life' som hun kaller det (da hun er fra en rimelig velstående familie..) i en ukes tid, mens Jack viste mamma litt rundt. Personlig kom jeg meg omsider på toget rundt halv fem, og toga meg nedover mot Manchester. Mamma møtte meg på stasjonen, og det var så godt å se henne igjen!


Vi var i Manchester i to dager, og shoppa masse! Så tusen takk, mamma, hihi! Spiste noen deilige måltider, både typisk nord-engelske og italienske. På lørdag hoppa vi på et tog opp til Dalton hvor vi ble over til dagen etter, slik at mamma skulle fått møtt G, Elise, Harry, Jack, Faye ooog.. Ben og Luke som stakk innom. Vi spiste nok et nord-engelsk måltid, og så deretter The Eurovision Song Contest, og hadde det i det hele tatt ganske koselig. Dagen etter fikk jeg en beskjed på telefonsvareren min fra kvelden før, av en en.. litt tipsy Sophie. 'Heya Vilde. It's Soph. Just wanted to say that.. We won the Eurovision.. You don't have to be jealous. Talk to you later, ok.' Og det var det. Fikk meg til å le høyt.
Søndag morgen dro G, Elise, mamma og jeg til The Candle Factory og shoppa litt, før vi kjørte ut mot kysten. Vi dro også ned til de gamle ruinene og Elise tok mange kule bilder. Så bar det tilbake til Walney hvor mamma fikk sett huset jeg bor i, og endelig møtt vertsforeldrene mine. På kvelden dro vi ut til en urengelsk pub kalt Farmers Arms hvor vi spiste den beste maten of all time. Du skulle ha vært der. Hadde en koselig kveld! Dagen etter var det kun tid til litt pakking og lunsj, før mamma ble plassert på toget med to tunge kofferer og kamerabag'en min. Da hadde jeg klump i halsen..

Så Adios, mamma, hadde det superkoselig!

Etter at mamma vendte nesa hjemover, dro jeg til Dalton for The Monday Brew oppe hos Ben. Resten av kvelden var jeg litt rundt om kring, men dro hjem ganske tidlig for å finne senga. A very tired caterpillar.

Idag skal jeg først og fremst ete noe digg til frokost, og så får jeg se hva livet bringer. Muligens lysere hårfarge.


Elise og meg, to troll. Norske som vi er!